Vitamin D-status i de nordiske landene

Publicerat i: 
Publicerat 2016-06-10

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 3, 2012

Referat från Nordiska Nutritionskonferensen 2012

I sesjonen om vitamin D ble eksisterende kunnskap om vitamin D oppsummert i forkant av de nye nordiske anbefalingene, som er under utarbeidelse. Presentasjonene handlet om vitamin D i relasjon til helseutfall som brudd og aterosklerose, effekt av berikning, og vitamin D-status i ulike befolkningsgrupper i de nordiske landene.

>> text: Kristin Holvik, postdoktor, Universitetet i Bergen/Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norge.

 

Sesjonen ”Current D vitamin status in the Nordic countries” ble innledet med at tre av medlemmene i ekspertgruppen fra arbeidet med NNR 2012 (nordic nutrition recommendations) presenterte ulike aspekter av den vitenskapelige bakgrunnen for vurdering av vitamin D-inntak og vitamin D-status i befolkningen; Christel Lamberg-Allardt, Universitetet i Helsinki, Finland, Magritt Brustad, Universitetet i Tromsø, Norge, og Haakon Meyer, Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet, Norge. I ekspertgruppen har også Laufey Steingrimsdottir, Universitetet på Island deltatt.

Ekspertgruppen har levert et utkast av den systematiske litteraturgjennomgangen til arbeidsgruppen i NNR. Denne gruppen skal vurdere rapporten og utarbeide et forslag til anbefalt inntak av vitamin D i ulike grupper av befolkningen.

Økt berikning i Finland

Lamberg-Allardt innledet med å presentere resultater fra forskning på sammenhengen mellom kostinntak, berikning og bruk av tilskudd på vitamin D-status. Å tilsette vitamin D til vanlig brukte matvarer er en effektiv måte å nå hele befolkningen, men krever nøye vurdering av mulig toksisitet hos de som allerede har et høyt inntak og høye nivåer av 25-hydroksyvitamin D.

I 2003 ble tilsetning av vitamin D økt i margarin og vitamin D ble i tillegg tilsatt alle flytende melkeprodukter i Finland. Inntaket av vitamin D i ulike grupper av befolkningen ble kartlagt i 2002 og 2004; før og etter intervensjonen. Man beregnet på forhånd at median daglig inntak av vitamin D ville øke med 2,5 mikrogram. Berikningen førte til øket vitamin D-inntak i stort sett alle aldersgrupper, og den var størst hos eldre 72–76 år som økte sitt daglige inntak med

3,2 mikrogram i gjennomsnitt. Andelen med konsentrasjon av 25-hydroksyvitamin D under 50 nmol per liter sank fra 38 til 21 prosent, og andelen med nivåer over 80 nmol per liter økte fra 24 til 42 prosent.

Effekten av tilsetting av vitamin D til ulike matvarer har blitt studert i det europeiske prosjektet ”Towards a Strategy for Optimal Vitamin D Fortification (OPTIFORD)” (www.optiford.org). Man fant blant annet at inntak av vitamin D tilsatt i brød hadde god biotilgjengelighet. En systematisk oversiktsartikkel fra juni 2012 (1) oppsummerte at vitamin D fra berikede matvarer vil øke vitamin D-status (25-hydroksyvitamin D) med gjennomsnittlig 1,2 nmol per liter serum per mikrogram inntak. Konklusjonen var at tilsetting av vitamin D til matvarer kan være en trygg og effektiv måte å øke vitamin D-status i befolkningen.

Tilskudd med vitamin D er en alternativ metode om man ønsker å nå enkelte grupper fremfor å rette tiltaket mot hele befolkningen. Å gi tilskudd har også vist å øke vitamin D-status effektivt, og effekten er større jo lavere vitamin D-status er i utgangspunktet. En review-artikkel av randomiserte studier gjort på senvinteren ved breddegrader over 50°N konkluderte med at det trengs tilskudd med 9-12 mikrogram vitamin D daglig for å nå en konsentrasjon av 25-hydroksyvitamin D på 50 nmol per liter (2).

Vitamin D-status ved nordlige breddgrader

Brustad presenterte forskning på vitamin D-inntak og -status blant befolkninger som lever ved nordlige breddegrader. Ved breddegrader høyere enn 50°N er produksjon av vitamin D i huden helt fraværende i deler av året på grunn av solens vinkel i forhold til atmosfæren. Dette kalles "vitamin D-vinteren" og er til stede i større eller mindre grad i alle de nordiske landene.

Det er få kilder til vitamin D i kosten, men arktiske befolkninger har tradisjonelt høyt inntak av næringsrik fisk og sjømat med høyt innhold av vitamin D. Dette er dessverre også kilde til miljøgifter; det såkalte "arktiske dilemmaet". Blant middelaldrende kvinner i Nord-Norge bidro tran med 23 prosent, laks og ørret med 30 prosent, beriket margarin og smør med 23 prosent og fiskemølje, en tradisjonell fiskerett med lever og rogn, med ni prosent av vitamin D i kosten (3).

Også ved høye breddegrader bidrar soleksponering til vitamin D-status, men man ser mindre årstidsvariasjon i vitamin D-status når inntaket av vitamin D i kosten er høyt. Vitamin D-status varierte med UV-tilgang (beregnet antall timer i døgnet med UV-eksponering) blant 60 frivillige som ble studert gjennom et år i Vesterålen ved 69°N (4). Disse hadde imidlertid også et høyt inntak av vitamin D på grunn av et tradisjonelt kystnordnorsk kosthold, slik at årstidsvariasjonen ikke ble så stor.

Hos de med lav vitamin D-status så en sammenheng mellom UV-timer og 25-hydroksyvitamin D ved relativt lave UV-doser. Mengden vitamin D som dannes i huden avhenger av både faktorer i atmosfæren som påvirker UVB-tilgang, som skyer, ozontykkelse, overflaterefleksjon, breddegrad og årstid, og individuelle faktorer, som alder, bekledning, tid tilbrakt utendørs, hudtype, bruk av solfaktor, og om man har lav vitamin D-status i utgangspunktet.

Forebyggende effekt?

Meyer presenterte noen konklusjoner fra den systematiske litteraturgjennomgangen som ekspertgruppen har arbeidet med i forkant av konferansen. Gruppen har blant annet vurdert de vitenskapelige holdepunktene for hvilke inntak av vitamin D og nivåer av 25-hydroksyvitamin D som er forenlige med lav risiko for benbrudd og lav dødelighet.

Antatte mekanismer for hvordan vitamin D forebygger brudd er trolig både ved å forebygge osteoporose og tap av skjelettmasse, og å opprettholde muskelfunksjon og forebygge fall.

I en rekke randomiserte studier har det blitt gitt tilskudd med vitamin D, med eller uten kalsium. De samlede resultatene viser en klar, men moderat forebyggende effekt på brudd ved et tilskudd med 10–20 mikrogram vitamin D daglig sammen med kalsium (5, 6). I mange slike studier har man studert dødelighet som et sekundært endepunkt, og en samlet analyse av disse viser at dødelighet av alle årsaker ble redusert ved kombinert tilskudd med kalsium og vitamin D (7). Å gi tilskudd med vitamin D alene synes ikke å verken redusere dødelighet eller forebygge brudd hos eldre i de dosene som er testet. I en australsk studie der en megadose av vitamin D ble gitt en gang årlig, førte dette til økt falltendens og økt forekomst av brudd (8). Svært høye doser gitt sjelden synes ikke å være gunstig.

Ulike analysemetoder et problem

Et uavklart spørsmål er hvorvidt vitamin D i seg selv forebygger benbrudd i befolkningen. Et annet uavklart og viktig spørsmål er hvilken konsentrasjon av 25-hydroksyvitamin D i blodet som er optimalt i forhold til å beskytte mot brudd. Det ble understreket at det er et stort sprik av verdier for 25-hydroksyvitamin D i samme blodprøve bestemt ved ulike analysemetoder. Dette gjør det problematisk å sammenlikne resultater fra ulike studier der vitamin D-status er målt i ulike laboratorier, og det er utfordrende å sette en absolutt anbefalt grenseverdi for vitamin D-status.

I en stor amerikansk rapport fra Institute of Medicine i 2011 ble det konkludert med at 50 nmol per liter var en grense som det er ønskelig at hele befolkningen ligger over (9). Også ekspertgruppen for NNR 2012 foreslår grenseverdien 50 nmol per liter som et nivå av 25-hydroksyvitamin det er ønskelig å ligge over. På grunn av de store variasjonene i analyseresultater mellom ulike laboratorier, er denne grenseverdien ikke hard vitenskapelig kunnskap, men satt på et pragmatisk grunnlag.

Referenser

1. Black LJ, et al. An updated systematic review and meta-analysis of the efficacy of vitamin D food fortification. J Nutr 2012; 142: 1102-8.

2. Cashman KD, et al. A systematic review and meta-regression analysis of the vitamin D intake-serum 25-hydroxyvitamin D relationship to inform European recommendations. Br J Nutr 2011; 106: 1638-48.

3. Brustad M, et al. Vitamin D status of middle-aged women at 65-71 degrees N in relation to dietary intake and exposure to ultraviolet radiation. Public Health Nutr 2004; 7: 327-35.

4. Brustad M et al. Seasonality of UV-radiation and vitamin D status at 69 degrees north. Photochem Photobiol Sci 2007; 6: 903-8.

5. Cranney A, et al. Effectiveness and Safety of Vitamin D in Relation to Bone Health. Evidence Report/Technology Assessment Number 158, August 2007.

http://www.ahrq.gov/downloads/pub/evidence/pdf/vitamind/vitad.pdf.

6. DIPART (Vitamin D Individual Patient Analysis of Randomized Trials) Group: Patient level pooled analysis of 68 500 patients from seven major vitamin D fracture trials in US and Europe. BMJ 2010; 340: b5463.

7. Rejnmark L, et al. Vitamin D with calcium reduces mortality: Patient level pooled analysis of 70,528 patients from eight major vitamin D trials. J Clin Endocrinol Metab 2012; 97: 2670-81.

8. Sanders KM, et al. Annual high-dose oral vitamin D and falls and fractures in older women: a randomized controlled trial. JAMA 2010; 303: 1815-22.

9. IOM (Institute of Medicine). Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D. Washington, DC: The National Academies Press, 2011.

Taggar: