Sammenheng mellom sosiokulturelle faktorer i hjemmemiljøet og grønnsaksinntak blant norske 3-5 åringer: Resultater fra BRA-studien
Publicerat i:- Grupper
- Grönsaker & baljväxter
- Kost
- Kostmönster
- Medelhavskost
- Nordisk kost
- Nordiska näringsrekommendationer
- Populära dieter
- Vegetarisk kost
- Livsmedel
- Drycker
- Fisk & skaldjur
- Grönsaker & baljväxter
- Kött, fågel & ägg
- Mejeriprodukter
- Nötter & frön
- Oljor & fetter
- Spannmålsprodukter
- Näringsämnen
- Fett
- Kolhydrater & fiber
- Mineraler
- Protein
- Vitaminer
- Övrigt
- Bioaktiva substanser
- Probiotika
- Tillsatser
- Livsmedel
Publicerat 2019-05-06
Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 4, 2018
I et livsløpsperspektiv er hjemmemiljøet det først miljøet som bidrar til å forme barnets matvaner og utvikling av preferanser for ulik mat. Den norske BRA-studien viser at det er viktige modifiserbare faktorer i det sosiokulturelle hjemmemiljøet som både fremmer og hemmer barns inntak av grønnsaker.
>> text: Anne Lene Kristiansen, Mona Bjelland, Anne Himberg-Sundet, Nanna Lien, Lene Frost Andersen, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.
Et utilstrekkelig inntak av frukt og grønnsaker er forbundet med økt risiko for livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes type II (1-3). Forskning har vist at matvaner som etableres i barneårene kan vedvare til voksen alder (4-7), derfor er det å etablere sunne matvaner tidlig i livet viktig (4). På tross av helsefordelene med et kosthold som inkluderer mye frukt og grønnsaker er særlig inntaket av grønnsaker en utfordring i mange land (8). Dette er også tilfellet for alle aldersgrupper i den norske befolkningen (9-13).
I et livsløpsperspektiv er hjemmemiljøet det først miljøet som bidrar til å forme barnets matvaner og utvikling av preferanser for ulik mat (14). Hjemmemiljøet kan karakteriseres av tre dimensjoner, nemlig den fysiske, den sosiokulturelle og den politiske/økonomiske dimensjonen (14). Formålet med denne artikkelen var å utforske sammenhengen mellom sosiokulturelle faktorer i hjemmemiljøet og inntaket av grønnsaker blant norske tre- til femåringer.
633 barn og deres foreldre deltok
BRA-studien er en intervensjonsstudie der akronymet står for «Barnehage», «gRønnsaker» og «fAmilie» som er grunnpilarene i studien. Målgruppen for studien var barn født i 2010 og 2011 som gikk i barnehager i Vestfold eller Buskerud fylke (Norge). Alle ordinære private og kommunale barnehager i de to fylkene (n=479) ble invitert til å delta, hvorav 73 barnehager (15,2 prosent) valgte å delta. Foreldre til 1 631 barn i målgruppen ble invitert til å delta, hvorav 633 (38,8 prosent) deltok.
Data om barnas hjemmemiljø og barnas inntak av grønnsaker ble innhentet på tre ulike måter ved baseline. Først fylte foreldrene ut et elektronisk spørreskjema som målte barnas inntak av grønnsaker de to siste ukene. Dette spørreskjemaet inkluderte også spørsmål der foreldrene skulle angi hvor enig eller uenig foreldrene var i 50 grønnsakspesifikke påstander. Spørreskjemaet ble fylt ut for 439 barn (69 prosent).
Måltider i barnehagen observert
Deretter ble to måltider i løpet av en dag i barnehagen observert av forsker-teamet i et underutvalg av barna (411 av 633 barn, 65 prosent). Barnas inntak av frukt, bær og grønnsaker ble observert. Etter observasjonen fikk alle barn (n=633) et postkort med seg hjem. Postkortet informerte om hvilke typer frukt, bær og grønnsaker som hadde blitt servert på avdelingen til barnet denne dagen samt informasjon om at foreldrene ville trenge dette for å besvare et 24-timers kostintervju. Til slutt fylte foreldrene ut et 24-timers elektronisk kostintervju om barnets inntak av frukt, bær og grønnsaker i løpet av en dag. Dette ble besvart for 470 barn (74 prosent).
Spørreskjemaet ga informasjon om frekvens og variasjon i barnas grønnsaksinntak. Foreldre har dog begrenset kunnskap om hva barnet spiser i barnehagen (15, 16). Derfor ble mengde grønnsaker spist i løpet av en dag regnet ut ved å byttet ut det grønnsaksinntaket foreldrene hadde rapportert til disse to måltidene i 24-timers kostintervjuet med det som ble observert i barnehagen.
Sosiokulturelle faktorer i hjemmemiljøet
I denne artikkelen er sammenhengen mellom sosiokulturelle faktorer i hjemmemiljøet og grønnsaksinntaket blant norske tre- til femåringer presentert (17). Mer spesifikt ble sammenhengen mellom de sosiokulturelle faktorene og de følgende tre variablene studert; variasjon i grønnsaksinntaket (antall forskjellige varianter av grønnsaker per måned), frekvens i grønnsaksinntaket (ganger per dag) og mengde grønnsaker (gram per dag). Tabell 1 viser de 29 påstandene som er inkludert i de syv faktorene i det sosiokulturelle hjemmemiljøet.
Faktorene «Reaktiv oppmuntring», «Barns involvering» og «Belønning» målte foreldres oppmuntring. Man fant en negativ sammenheng mellom «Reaktiv oppmuntring» og variasjon og mengde i barnas grønnsaksinntak. For påstander som målte faktoren «Belønning» fant man en negativ sammenheng mellom denne faktoren og variasjon og frekvens i barnas grønnsaksinntak. For påstander som målte «Barns involvering» fant man en interaksjon med mors utdannelse. For barn av mødre med høy utdannelse fant man en positiv sammenheng mellom involvering og variasjon og frekvens i barnas grønnsaksinntak, mens man ikke fant noen slike signifikante sammenhenger i gruppen av mødre med lav utdannelse.
Faktorene «Aktiv rollemodell» og «Praktisk rollemodell» målte foreldres modellering. Det var en positiv sammenheng mellom faktoren «Aktiv rollemodell» og variasjon og frekvens i barnas grønnsaksinntak.
Faktoren «Foreldres negative holdninger» målte foreldres negative holdninger til grønnsaker. Det var en negativ sammenheng mellom «Foreldres negative holdninger» og variasjon i grønnsaksinntaket og mengden grønnsaker spist.
Foreldres press/krav i forhold til grønnsaker ble målt med faktoren «Foreldres press/krav». For barn av mødre med høy utdannelse fant man en positiv sammenheng mellom foreldres press/krav og variasjon i grønnsaksinntaket, mens man ikke fant noen slike signifikante sammenhenger i gruppen av mødre med lav utdannelse.
Både forventede og overraskende sammenhenger
Analysene viste både forventede og overraskende sammenhenger mellom de sosiokulturelle faktorene og barnas inntak av grønnsaker. I tillegg fant man at noen sammenhenger varierte med mors utdannelsesnivå.
Andre studier har funnet positiv sammenheng mellom foreldres oppmuntring og barns inntak av grønnsaker (18-20), mens resultatene i denne studien pekte mot at to av tre faktorer som målte oppmuntring var negativt assosiert med grønnsaksinntaket. En mulig årsak til dette kan være ulikheter i måleinstrumentene som er benyttet for å måle oppmuntring.
Faktoren «Praktisk rollemodell» var signifikant positivt assosiert med barns inntak av grønnsaker, mens man ikke fant noen signifikante sammenhenger mellom «Aktiv rollemodell» og grønnsaksinntaket. I en oppsummeringsstudie av Pearson og medarbeidere (19), som inkluderte studier av barn mellom seks og elleve år, fant man at fem av ti studer viste signifikant positiv sammenheng mellom foreldres rollemodellering og barnas inntak av grønnsaker samtidig som man ikke fant signifikant sammenheng i de resterende fem studiene. Mange tidligere studier har målt foreldres modellering gjennom å måle foreldres kosthold eller hva foreldre spiser i måltider sammen med barna, men modellering gjennom hva man spiser og modellering gjennom hva man gjør er ulike dimensjoner av modellering (21).
Det kan være slik at faktoren «Foreldres negative holdninger», reflekterer det Vaughn og medarbeidere (21) karakteriserer som «ustrukturerte praksiser» på bakgrunn av mangelfull involvering av foreldrene med hensyn til grønnsaksinntaket.
Press til å spise
Press til å spise er ofte negativt assosiert med grønnsaksinntaket (22). Nyere studier har dog fokusert på å vise at det er forskjell mellom praksiser der foreldre presser barnet til å spise mer mat generelt og praksiser der foreldre presser barnet til å spise mer sunn mat som grønnsaker (21).
I vår studie var faktoren «Foreldres press/krav» kun positivt assosiert med variasjon i grønnsaksinntaket blant barn av mødre med høy utdannelse. Det er derfor ikke klart om mødre med lav utdannelse har færre regler eller lavere forventninger med hensyn til grønnsaksinntaket enn mødre med høy utdannelse eller om de utøver press/krav på ulike måter. Slike interaksjoner må studeres mer for å kunne trekke noen konklusjoner.
Hjemmemiljøet både fremmer og hemmer
Denne studien viser at det er viktige modifiserbare faktorer i det sosiokulturelle hjemmemiljøet som både fremmer og hemmer barns inntak av grønnsaker. Faktoren «Praktisk rollemodell» var positivt assosiert med barns inntak av grønnsaker, mens faktorene «Barns involvering» og «Foreldres press/krav» var positivt assosiert med grønnsaksinntaket for barn av mødre med høy utdannelse. Faktorene «Reaktiv oppmuntring», «Belønning» og «Foreldres negative holdninger» var negativt assosiert med barnas inntak av grønnsaker.
Referanser
1. Hu D, et al. Fruits and vegetables consumption and risk of stroke: a meta-analysis of prospective cohort studies. Stroke; a journal of cerebral circulation 2014; 45: 1613-1619.
2. Li M, et al. Fruit and vegetable intake and risk of type 2 diabetes mellitus: meta-analysis of prospective cohort studies. BMJ Open 2014; 4: e005497.
3. Wang X, et al. Fruit and vegetable consumption and mortality from all causes, cardiovascular disease, and cancer: systematic review and dose-response meta-analysis of prospective cohort studies. BMJ (Clinical research ed) 2014; 349: g4490.
4. Bjelland M, et al. Changes and tracking of fruit, vegetables and sugar-sweetened beverages intake from 18 months to 7 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Public Health 2013; 13: 793.
5. Craigie AM, et al. Tracking of obesity-related behaviours from childhood to adulthood: A systematic review. Maturitas 2011; 70: 266-284.
6. Lien N, et al. Stability in consumption of fruit, vegetables, and sugary foods in a cohort from age 14 to age 21. Prev Med 2001; 33: 217-226.
7. Totland TH, et al. Does tracking of dietary behaviours differ by parental education in children during the transition into adolescence? Pub Health Nutr 2013; 16: 673-682.
8. Micha R, et al: Global, regional and national consumption of major food groups in 1990 and 2010: a systematic analysis including 266 country-specific nutrition surveys worldwide. BMJ Open 2015; 5: e008705.
9. Kristiansen AL, et al. Småbarnskost 2007 – Dietary habits among 2-year-old children in Norway (in Norwegian). Oslo; 2009.
10. Norwegian Directorate of Health: Norkost 3 – Dietary habits among adults in Norway in 2010-11 (in Norwegian). Oslo; 2012.
11. Norwegian Institute of Public Health: Ungkost 3 – Dietary intake among 9 and 13-year olds in Norway (in Norwegian). Oslo; 2016.
12. Norwegian Institute of Public Health: Ungkost 3 – Dietary intake among 4 year olds in Norway (in Norwegian). Oslo; 2016.
13. Øverby NC, et al. Dietary habits among 12-month-old children in Norway (in Norwegian). In. Oslo; 2009.
14. Rosenkranz RR, Dzewaltowski DA. Model of the home food environment pertaining to childhood obesity. Nutr Rev 2008, 66: 123-140.
15. Andersen LF, et al. Recommendations for a trans-European dietary assessment method in children between 4 and 14 years. Eur J Clin Nutr 2011, 65 Suppl 1:S58-64.
16. Baranowski T, et al. Accuracy of maternal dietary recall for preschool children. J Am Diet Assoc 1991; 91: 669-674.
17. Kristiansen AL, et al. Associations between sociocultural home environmental factors and vegetable consumption among Norwegian 3-5-year olds: BRA-study. Appetite 2017;117:310-320.
18. McGowan L, et al. Environmental and individual determinants of core and non-core food and drink intake in preschool-aged children in the United Kingdom. Eur J Clin Nutr 2012; 66: 322-328.
19. Pearson N, et al. Family correlates of fruit and vegetable consumption in children and adolescents: a systematic review. Publ Health Nutr 2009; 12: 267-283.
20. Vereecken CA, et al. Influence of mother’s educational level on food parenting practices and food habits of young children. Appetite 2004; 43: 93-103.
21. Vaughn AE, et al. Fundamental constructs in food parenting practices: a content map to guide future research. Nutr Rev 2016; 74: 98-117.
22. Johnson SL. Developmental and Environmental Influences on Young Children’s Vegetable Preferences and Consumption. Adv Nutr 2016; 7: 220s-231s.
