Er det en sammenheng mellom barnehagemiljøet og grønnsaker servert og spist? Resultater fra BRA-studien.

Publicerat i: 
Publicerat 2019-02-18

I Norge tilbringer de fleste barn mellom 1-5 år mesteparten av dagen i barnehagen. Barnehagen kan derfor ha stor innvirkning på matvanene barna etablerer. Den norske BRA-studien viste at det er faktorer i barnehagemiljøet som henger sammen med hvor ofte grønnsaker ble servert i barnehagen og hvor stor mengde grønnsaker som ble spist i barnehagen.

>> text: Anne Himberg-Sundet1, Anne Lene Kristiansen1, Asle Holte2, Thomas Moser3, Mona Bjelland1, Lene Frost Andersen1 og Nanna Lien1

1Department of Nutrition, Faculty of Medicine, University of Oslo, Norway. 2Department of Educational Science, Faculty of Humanities, Sports and Educational Science, University Collage of Southeast Norway, Norway. 3Faculty of education, Western Norway University of Applied Science, Norway

 

Høyt grønnsaksinntak er en viktig faktor for å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft (1). I følge OECD var det kun 63 prosent av den voksne Europeiske befolkningen som spiste grønnsaker daglig i 2008, og tilgjengelighet ble sett på som en av de viktigste faktorene for økt inntak (2). Helsemyndigheter på alle nivå fremhever viktigheten av å tidlig forebygge ikke-smittsomme sykdommer (3, 4). Forskning har vist at kostholdsvaner som etableres i ung alder kan vedvare, og at preferanser for mat er lettere å påvirke i barneårene enn senere i livet (5, 6). I Norge går 91 prosent av alle barn i barnehage, noe som gjør barnehagen til en viktig arena for å kunne nå mange barn og deres familier (7). Målet med studien som sammenfattes i denne artikkelen var å undersøke sammenhenger mellom de økonomiske, politiske, sosiokulturelle samt fysiske faktorene i barnehagemiljøet og frekvensen og variasjonen av grønnsaker servert i barnehagen og mengde grønnsaker spist i barnehagen (8).

Deltagende barnehager og innsamling av data

BRA-studien er en intervensjonsstudie der akronymet står for «Barnehage», «gRønnsaker» og «fAmilie». Målgruppen for studien var barn født i 2010 og 2011 som gikk i private eller kommunale barnehager i Vestfold eller Buskerud fylke i Norge. Alle de 479 barnehagene i de to fylkene ble invitert til å delta i BRA-studien, hvorav 73 barnehager (15 prosent) valgte å delta. I disse 73 barnehagene var det 135 deltagende avdelinger på baseline (8).

Data fra baseline undersøkelsen er presentert og disse ble innhentet med ulike metoder;

1) Et papirbasert spørreskjema besvart av pedagogiske ledere på 115 av 135 avdelinger (86 prosent). Dette skjemaet målte frekvens og variasjon av grønnsaker servert i barnehagen.

2) Et papirbasert spørreskjema, besvart av 69 av 73 barnehagestyrere (95 prosent). Dette skjemaet målte faktorer i barnehagemiljøet som økonomiske, politiske, fysiske og sosiokulturelle faktorer.

3) En fem dagers veiedagbok, fylt ut av ansatte på 122 av 135 avdelinger (90 prosent), som målte mengde grønnsaker spist i barnehagen.

Grønnsaker servert og spist

Av de deltagende barnehagene var 45 prosent kommunale og 55 prosent private, disse barnehagene hadde et gjennomsnitt på 14 fulltidsansatte og et gjennomsnitt på 5,9 ansatte med utdannelse som tilfredsstiller det formelle kravet for å kunne jobbe som pedagogisk leder. Det var 41 prosent av barnehagene som var registrert som såkalt 5-om dagen barnehage, som er et gratis konsept utviklet av Opplysningskontoret for frukt og grønt – spesielt tilegnet for barnehager, for å få barn i barnehage til å spise mer frukt og grønnsaker. Når en barnehage registrerer seg som 5-om dagen barnehage får man tilsendt en gratis inspirasjonspakke og delta på nettbasert inspirasjonskurs.

Resultatene viste at hver måned ble det servert omtrent åtte ulike typer grønnsaker i barnehagene, grønnsaker ble servert i overkant av seks ganger per uke i barnehagene og omtrent 35 gram grønnsaker per person ble daglig spist i barnehagen (både voksne og barn). Resultatene viste at i barnehager hvor barn og voksne til sammen spiste 30 gram grønnsaker eller mer per person per dag, serverte grønnsaker cirka 7 ganger i uken, sammenlignet med de som spiste mindre enn 30 gram grønnsaker per person per dag, hvor det ble servert grønnsaker cirka 5 ganger i uken.

Økonomiske faktorer

I Norge er det etablert en månedlig makspris for å ha barn i barnehage, uavhengig av om barnehagen er kommunal eller privat (9). I tillegg til dette er det lov å be om månedlig betaling for mat og drikke, noe de fleste barnehager gjør (10). Dette var også tilfellet for 59 av di 66 barnehager i BRA-studien, som svarte på denne delen av spørreskjemaet.

Totalt syv økonomiske faktorer var signifikat assosiert med grønnsaker servert eller spist i barnehagen. Barnehager som dekket mat- og drikketilbudet kun med den månedlige barnehageavgiften, serverte en større variasjon av grønnsaker i løpet av en måned. Men, en større variasjon i grønnsaker servert i barnehagen ble funnet i syv barnehager som ikke ba om matpenger fra foreldre/foresatte. På tross av dette funnet viste resultatene at barnehager som ba om matpenger (mer enn 251NOK per måned) serverte oftere grønnsaker, og en større mengde grønnsaker ble daglig spist per person per dag i disse barnehagene. Det var uventet at de barnehagene som ikke ba om matpenger serverte en større variasjon av grønnsaker sammenlignet med de som ba om matpenger. Dette kan indikere at det ikke bare er økonomiske ressurser som betyr noe når det kommer til å servere grønnsaker i barnehagen.

I barnehager hvor styrere var enige i påstanden om at de kunne bruke barnehagebudsjettet slik de selv ønsket, var det en positiv sammenheng med større daglig mengde grønnsaker spist enn i barnehager hvor styrere hadde svart «hverken eller» eller «uenig» på disse påstandene. Variasjonen i grønnsaker servert var større i barnehager hvor styrere svarte «enig» eller «hverken eller» på påstanden om at de kunne bruke barnehagebudsjettet slik de selv ønsket, sammenlignet med dem som hadde svart «uenig». I tråd med tidligere forskning (10), viste resultatene i denne studien altså at et større matbudsjett eller å ha følelsen av frihet innen gitt budsjett bidro til at barnehagene serverte mer grønnsaker.

Resultatene viste også at det ble spist en større mengde grønnsaker i 53 av 62 barnehager hvor de ansatte betalte en månedlig sum for mat og drikke. Dette kan forklares med at de voksne spiser sammen med barna, og dermed direkte øker mengde grønnsaker spist. En annen forklaring kan være den positive effekten av voksne som rollemodeller (11), eller det at barn spiser mer når ansatte spiser sammen med dem (12).

Politiske miljøet

Totalt ble det funnet to signifikante sammenhenger mellom det politiske miljøet og grønnsaker servert og spist. Resultatene viste at det å ha skrevne retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen hadde en positiv sammenheng med daglig mengde grønnsaker spist i barnehagen. Dette er i tråd med den nasjonale kartleggingen, som viste at det ble servert mer grønnsaker i barnehager med skrevne retningslinjer for mat- og drikketilbudet (10).

Det ble også sett sammenheng som indikerte en høyere frekvens av serverte grønnsaker i barnehager uten skrevne retningslinjer for medbrakt mat og drikke. Dette kan kanskje forklares med at de barnehagene som serverer det meste av maten og dermed grønnsakene, ikke har et like stort behov for skrevne retningslinjer for medbrakt mat. Denne hypotesen ble testet, og vi fant at barnehager som oftere serverer måltider også serverte grønnsaker oftere, sammenlignet med barnehager hvor barn må ha med maten.

Det fysiske miljøet

Denne studien målte det fysiske miljøet gjennom barrierer for å servere grønnsaker i barnehagen. Det ble kun funnet én signifikant sammenheng i det fysiske miljøet, som viste en høyere frekvens av grønnsaker servert i barnehager hvor styrer hadde svart «enig» på påstanden «Jeg kjøper ikke grønnsaker fordi det er for dyrt». Dette var et uventet resultat.

En forklaring på dette kan være at den norske befolkningen er mer opptatt av å spise sunt enn kostnaden av å spise sunt. Uansett har kostnaden av mat vist seg å være en viktig faktor som kan påvirke hva nordmenn spiser (13).

En norsk studie viste at hvem som organiserte og planla måltidene var viktige faktorer for mat og måltider som ble servert i barnehagen (14). I vår studie fant man ingen sammenheng mellom antall personer involvert i ulike deler av organiseringen og planleggingen av mat og måltider i barnehagene og servering av grønnsaker i barnehagen.

Det sosiokulturelle miljøet

Vi fant ikke noen sammenhenger mellom faktorer i det sosiokulturelle miljøet og grønnsaker servert og spist i barnehagen. En forklaring på dette kan være at vi målte andre faktorer i det sosiokulturelle miljøet enn det tidligere studier har gjort (12).

Økonomiske og politiske faktorer er viktige

Resultatene fra denne studien indikerer at det økonomiske miljøet i barnehagene har positiv sammenheng med grønnsaker servert og spist i barnehagen. I tillegg kan det se ut til at det politiske miljøet, gjennom det å ha skrevne retningslinjer for mat- og drikketilbudet, kan være positivt for servering av grønnsaker i barnehagen og mengde grønnsaker spist i barnehagen. Disse resultatene er av stor betydning for folkehelsepolitikken siden grønnsaksinntak er en viktig faktor i arbeidet med å redusere ikke-smittsomme sykdommer.

Referanser

1. World Health Organization, Global status report on noncomunicable diseases 2014. “Attaining the nine global noncomunicable diseases targets; a shared responsibility”. 2014.

2. OECD, Health at a Glance: Europe 2012. Chapter: 2. Determinants of health. 2012.

3. World Health Organization, Prevention and controle of non-communicable diseases: implementation of the global strategy. 61st World Health Assembly. 2008.

4. Norwegian Ministries, The Norwegian Action Plan on Nutrition (2007-2011): Recipe for a healthier diet. 2007.

5. Birch LL. Development of food preferences. Annu Rev Nutr 1999; 19: 41-62.

6. Craigie AM, et al. Tracking of obesity-related behaviours from childhood to adulthood: A systematic review. Maturitas 2011; 70: 266-84.

7. Statistics Norway, Kindergartens, 2016, final numbers 2016, Statistics Norway

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager.

8. Himberg-Sundet A, et al. Is the environment in kindergarten associated with the vegetables served and eaten? The BRA Study. Scandinavian Journal of Public Health; 2018 (e-pub)

9. The Norwegian Directorate for Education and Training, Parental fee. 2017.

10. Norwegian Directorate of Health, Meals, physical activity and environmental health care in kindergartens (in Norwegian). 2012: helsedirektoratet.no.

11. Holley CE, et al. A Systematic Review of Methods for Increasing Vegetable Consumption in Early Childhood. Current Nutrition Reports 2017; 6: 157-170.

12. Gubbels JS, et al. Child-care environment and dietary intake of 2- and 3-year-old children. J Hum Nutr Diet 2010; 23: 97-101.

13. Norwegian Directorate of Health and The Development in The Norwegian diet 2016 (in Norwegian). 2016.

14. Aadland EK, et al. Physical factors impact on the food and meal offer in the kindergarten – a casestudy. Nordic Early Childhood Education Research Journal, 2014.

Taggar:

banner