Overvekt i de Nordiske landene

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 3, 2012

Referat från Nordiska Nutritionskonferensen 2012

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fremhevet barnefedme som en av de viktigste utfordringene for folkehelsen i det 21. århundre. Det er derfor viktig å identifisere de viktigste globale årsakene til at fedme oppstår. I Norge viser data at forekomsten av overvekt og fedme har økt blant barn og unge, mens man på Island har kunnet redusere denne forekomsten. På gruppenivå knytter de Nordiske næringsstoffanbefalingene 2012 sterkere evidens til matvarer enn til næringsstoffer med hensyn til vektøkning blant voksne, mens klinisk forskning tyder på at det sannsynligvis er individuelle forskjeller i følsomhet for kosthold.

>> text: Torunn Holm Totland, PhD student, Anne Lene Kristiansen, PhD student, Avdelningen for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, Oslo, Norge.

Tim Lobstein, International Association for the Study of Obesity, UK, åpent sesjonen med sitt foredrag om “Policies to prevent obesity: international perspectives”. Lobstein påpekte at det er mange årsaker til at fedme oppstår, og at det derfor er viktig å identifisere hvor de største globale utfordringene ligger, blant annet gjennom å identifisere pengeflyten i markedet og hvem som styrer denne. Det blir trukket frem at matvareindustrien bruker store summer på å reklamere for usunn mat som vi faktisk ikke trenger for vår helses skyld.

Lobstein skisserte seks viktige tiltak for å forebygge overvekt og fedme. Disse innebar politisk engasjement i måltidsordninger, som for eksempel skolemåltidet, for å redusere sosiale ulikheter i kostholdet. Forbedre matvaredeklarasjonene og regulere matvareforsyningene slik at det blir lettere å gjøre sunne valg. Det er også viktig å styrke Helsedepartementenes rolle og det politiske engasjementet i en slik forebygging, samt å begrense matvareindustriens innflytelse på matvareutvalget.

Overvekt og fedme blant norske barn og unge

Lene Frost Andersen, Universitetet i Oslo, presenterte utfordringer blant norske barn og ungdommer med hensyn til overvekt og fedme. I Norge finnes det lite representative data for hele landet i forhold til prevalens av overvekt og fedme blant barn og unge. Basert på International Obesity Task Force (IOTF) sine grensverdier, tyder data på at forekomsten av overvekt og fedme, er på omkring ti prosent blant gutter og omkring 16 prosent blant jenter i 2-5 års alder.

I undersøkelsen ”Barns vekst i Norge” viser de nyeste dataene blant 8-åringer at forekomsten av overvekt og fedme har økt fra 14 prosent til 17 prosent blant gutter i perioden 2007 til 2010. For jenter viser tallene en økning fra 17 prosent til 22 prosent i dette tidsrommet. For ungdommer på 15-16 år er prevalensen av overvekt og fedme på henholdsvis 12 prosent og to prosent, hvor den høyeste forekomsten er sett blant gutter.

Sammenliknet med andre Europeiske land er prevalensen av overvekt og fedme i Norge lav, men forekomsten varierer mellom ulike sosiale grupper der barn av foreldre med lav utdannelse er assosiert med en høyere andel overvekt og fedme. Frost Andersen avsluttet med å poengtere viktigheten ved å starte det forebyggende arbeidet allerede i barnehagene, der de fleste norske førskolebarna treffes, for å redusere den sosiale ulikheten i prevalensen av overvekt og fedme blant barn og unge.

Samhandlingen mellom kost og gener

Thorkild I. A. Sørensen, Københavns Universitet presenterte ”Gene-diet interactions in body weight regulation”. Sørensen presiserte at effekten av kosthold på vektstatus i stor grad påvirkes av genprofilen til den enkelte. Individuelle forskjeller i vekt og form er basert på genetiske variasjoner. Longitudinelle tvillingstudier har vist at nivået av kroppsvekt er påvirket av en ”gen pool” som i bare liten grad overlapper med en annen ”gen pool” som påvirker endringen i kroppsvekt over tid. Denne andre ”gen poolen” gir sannsynligvis individer ulik følsomhet for endringer i miljøfaktorer, som for eksempel kosthold.

En lang serie av ”single nucleotide polymorphisms” (SNP) er assosiert med kroppsvekt og form, noe som indikerer at det er ukjent hvilken av de to ”gen poolene” SNP’ene tilhører. For å oppnå endring over tid må man derfor fokusere på hvert enkelt individ. Det er en stor utfordring å oppnå populasjons basert evidens på dette feltet, men det kan være aktuelt i folkehelseprogrammet innen klinisk medisin.

Årsaker til økt energiinntak

Mikael Fogelholm, Universitetet i Helsingfors påpekte i sin presentasjon ”Diet and prevention of weight gain – basis for new Nordic recommendations” at et økt energiinntak er den viktigste årsaken til overvekt- og fedmeepidemien vi observerer på verdensbasis. Men i sitt arbeid med å revidere de nye Nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR 2012) sier Fogelholm at det er utfordrende å finne evidens for hvilken rolle sammensetningen av makronæringsstoffer, inntak av spesifikke matvarer eller matvaremønstre har for utviklingen av overvekt og fedme.

Det er i forbindelse med NNR 2012 gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang for å undersøke sammenhengen mellom makronæringsstoffenes sammensetning og bruk av matvarer og kostholdsmønstre i forebygging av vektøkning blant voksne som har hatt og ikke har hatt tidligere vektnedgang. Inntak av fullkorn, nøtter, totalt fiber, fete meieriprodukter og en høy score i ”Diet Quality Index” ble funnet som forebyggende mot vektøkning, likeledes ble inntak av frukt funnet som forebyggende mot økt livvidde (sv. midjeomfång).

Et høyt inntak av kjøtt, søtsaker og desserter ble funnet å fremme vektøkning, mens raffinerte kornprodukter og energitette matvarer ble funnet å bidra til økt livvidde. Ingen evidens ble funnet for sammensetningen av makronæringsstoffer i kostholdet i forhold til forebygging av overvekt og fedme, vektøkning eller økt livvidde.

Redusert overvekt blant islandske barn

Temaet i Ingibjörg Gunnarsdóttir, Universitetet på Island sin presentasjon var “Early nutrition and growth”. En ny Islandsk studie har vist at andel overvektige barn ved seks års alder har blitt redusert fra 20 prosent i 2000–2002 til 10 prosent i 2010–2012. Grunner til dette kan være at flere mødre ammer lengre samt at protein inntaket blant spedbarn er redusert som følger av endring i proteininnhold i morsmelkserstatningen.

I 2003 ble det lansert nye spedbarns anbefalinger på Island, og en ny morsmelkerstatning har blitt utviklet og anbefalt fremfor bruk av kumelk til spedbarn. Man har også sett en økning i inntak av frukt og grønnsaker samt en nedgang i inntak av tilsatt sukker, inntak av søt drikke og junk food blant førskolebarn i denne perioden.

For å redusere den sosiale ulikheten i prevalensen av overvekt og fedme blant barn og unge bør det forebyggende arbeitet starte allerede i barnehagene.