Melk og meieriprodukter – er inntak i svangerskapet av betydning for fostervekst og fødselsvekt?

Publicerat i: 
Publicerat 2016-06-10

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 4, 2012

Det er stor interesse for kosthold i svangerskapet etter at det de siste tiårene er dokumentert at ernæring i svangerskapet har betydning for det nyfødte barnets helse både på kort og lang sikt. I forbindelse med den femte utgaven av de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2012) ble det opprettet en ekspertgruppe innen feltet svangerskap og amming, og gruppen fikk i oppdrag å utforme forskningsspørsmål og å gjennomføre systematisk litteratur gjennomgang. Et av forskningsspørsmålene ekspertgruppen utformet var: Er kvinners inntak av melk og meieriprodukter i svangerskapet av betydning for fostervekst og fødselsvekt?

 

>> text: Anne Lise Brantsæter, Seniorforsker, Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo.

 

Systematisk litteraturgjennomgang er en svært omfattende og arbeidskrevende prosess og de fem ekspertene i svangerskap- og amme gruppen diskuterte seg fram til to forskningsspørsmål for systematisk litteraturgjennomgang. I den femte utgaven av de nordiske kostanbefalingene skulle det være mer fokus på matvaregrupper enn i tidligere utgaver.

De nordiske land har tradisjonelt hatt høyere inntak av melk enn de fleste andre land i verden. Melk og melkeprodukter bidrar med kalsium, protein og en rekke andre viktige næringsstoffer, men er også en kilde til mettet fett. Høyt inntak av melk og melkeprodukter har vært foreslått som en mulig årsak til den høye forekomsten av livsstilsykdommer i den vestlige verden, men slike hypoteser har liten støtte i forskningslitteratur. Fordi melk utgjør en viktig del av det nordiske kostholdet og er en kilde til både næringsstoffer og biologisk aktive substanser, valgte vi et forskningsspørsmål om mulig betydning av melk og meieriprodukter for fostervekst og fødselsvekt. Det andre forskningsspørsmålet ble valgt med utgangspunkt i økende forekomst av overvekt og fedme blant kvinner i fertil alder (se side 15).

Fra 559 til åtte

Styringsgruppen for oppdatering av de nordiske kostanbefalingene utarbeidet retningslinjer for hvordan litteraturgjennomgangen skulle gjennomføres (se faktaboks). Søking på tittel, sammendrag og definerte søkeord resulterte i totalt 559 artikler (495 i juni 2011 og ytterligere 64 i januar 2012). Ekspertene i gruppen delte disse mellom seg slik at alle sammendrag ble vurdert av to eksperter. Dersom minst en ekspert mente at artikkelen kunne være av interesse skulle artikkelen gjennomgås i fulltekst.

Etter vurdering av sammendragene ble 33 artikler bestilt i fulltekst. Fulltekst artikler ble også delt mellom ekspertene slik at minst to evaluerte hver artikkel. Av de 33 fulltekstartiklene ble 25 ekskludert fordi de ikke var i samsvar med inklusjon- eller eksklusjonskriteriene eller fordi de ikke svarte på forskningsspørsmålet. Noen av artiklene var ikke forskningsartikler, men ble gjennomgått med tanke på om de kunne vise til artikler som ikke var funnet i søket, men ingen ytterligere artikler ble funnet.

Vanskelig å oppnå høyeste kvalitet

De åtte inkluderte artiklene omfattet fem prospektive kohort studier, en kasus-kontroll studie og to retrospektive kohort studier. Til sammen omfattet studiene mer enn 100 000 gravide kvinner, hvorav 65 prosent var fra Danmark, Sverige eller Nederland, 33 prosent var fra Nord-Amerika og en prosent var fra Australia eller New Zealand. Ingen av artiklene ble vurdert å være av høyeste kvalitet (A), seks ble vurdert å være av moderat kvalitet (B) og to av mangelfull kvalitet (C).

Det er svært vanskelig for observasjonsstudier å oppnå gradering av høyeste kvalitet. Sammenliknet med kontrollerte studier er det ikke mulig å beregne eller måle komponenter i kostholdet uten feil- og underrapportering. Begrensninger ved beregning av kosten var viktigste grunn til at studier ble vurdert å være av mangelfull kvalitet.

Ulike metoder var brukt

Ulike metoder var brukt til å kartlegge kosthold i svangerskapet og beregne inntaket av melk og meieriprodukter. Seks av studiene brukte matvarefrekvensspørreskjema, en studie brukte både spørreskjema og 24-timers kostintervju og en studie brukte tre gjentatte 24-timers intervju. Tidsrammen for konsum varierte også fra noen døgn (24-timers intervju) til flere måneder.

Syv av åtte studier undersøkte inntaket kategorisert som glass eller porsjoner per dag, mens en studie undersøkte inntaket beregnet som andel (prosent) energi fra melkeprotein. En studie delte kvinnene i to grupper, de som drakk mindre enn ett glass per dag (250 ml) og de som drakk minst ett glass per dag. De andre studiene delte inntaket i minst fire kategorier, og selv om få studier rapporterte spredningsmål for inntaket var det tydelig ut fra inndeling av inntaket at det var stor spredning i inntaket mellom studiene.

Lengdevekst og fødselsvekt

Effektmål i studiene var lengdevekst, rapportert i fire av åtte studier, og fødselsvekt, rapportert i syv studier. Lengdevekst ble oppgitt som fosterets lengde (ultralyd) eller fødselslengde, og fødselsvekt ble oppgitt enten i gram eller som forekomst av barn definert som «små» eller «store» justert for svangerskapets varighet (SGA: small for gestational age, LGA: large for gestational age, IUGR: Intrauterine growth restriction).

Oppsummering av resultatene viste at to studier fant økt lengdevekst med økende inntak av melk/meieriprodukter, mens tre studier ikke fant en sammenheng. For vektrelaterte resultater var det to studier som ikke fant noen sammenheng, mens fire studier fant positiv sammenheng mellom økende inntak av melk og/eller meieriprodukter og fødselsvekt. Effekten av melk på fødselsvekten var størst i nedre del av inntaks-skalaen.

En stor prospektiv studie fra Danmark rapporterte at samtidig som økende inntak av melk og yoghurt reduserte risikoen for å få for små barn (SGA), økte også risikoen for å få for store barn (LGA), og viste at den gunstige sammenheng mellom inntak av melk/meieriprodukter og fostervekst var størst ved å gå fra ikke-konsum eller lavt daglig inntak (<1 glass per dag) til moderat daglig inntak (1-2 glass per dag).

Gunstig effekt ved moderat inntak

Flere av studiene knyttet den positive assosiasjonen mellom inntak av melk til melkeprotein. Det var imidlertid ikke mulig å skille mellom protein og andre vannløselige komponenter. Forfatterne antydet at en mulig biologisk forklaring på en sammenheng mellom inntak av melk og fostervekst kunne knyttes til vekstfremmende peptider, for eksempel IGF-1.

Konklusjon fra denne systematiske litteraturgjennomgangen er at resultater fra observasjonsstudier publisert etter år 2000 viser at det er en begrenset – men mulig årsakssammenheng mellom inntak av melk og meieriprodukter i svangerskapet og fosterets vekst og fødselsvekt. Det ble poengtert at en gunstig effekt av melkeinntak hovedsakelig ble funnet for moderat inntak sammenliknet med ikke-konsum eller lavt inntak.

Referanse

Brantsæter AL, et al. Does milk and dairy consumption during pregnancy influence fetal growth and infant birth weight? A systematic Literature Review. Food & Nutrition Research 2012; 56: 20050.

Expertgruppen

I ekspertgruppen for svangerskap- og amme medvirket følgende forskere: Inga Thorsdottir, Islands universitet; Anne Lise Brantsæter, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norge; Elisabet Forsum, Linköpings universitet, Sverige; Sjurdur F Olsen, Statens Serum Institut, Danmark og Anna Sigridur Olafsdottir, Islands universitet.

Slik foregikk litteraturgenomnomgangen

Styringsgruppen for oppdatering av de nordiske kostanbefalingene utarbeidet retningslinjer for hvordan litteraturgjennomgangen skulle gjennomføres. Disse retningslinjene definerte hvordan forskningsartikler skulle graderes og evalueres og er tilgjengelig på internett. Hver artikkel skulle etter gjennomgang graderes til en av tre kategorier (A-B-C) basert på sjekklister og kvalitetskriterier for ulike studiedesign. Kvalitetskriteriene omfattet alle deler av en studie, med fokus på risiko for systematiske feil, studiepopulasjon, validitet av eksponeringen (kostfaktor), validitet av helse-utfallet (effekt), konfunderende faktorer (bias) og statistisk modellering.

Retningslinjene fra styringsgruppen inneholdt også klare kriterier som skulle legges til grunn for å trekke konklusjoner om årsakssammenheng. Disse kriteriene bygget på kriterier angitt i rapporten om kosthold og kreft fra World Cancer Research Fund i 2007 og omfattet fire årsaks-kategorier: overbevisende, begrenset, begrenset – men mulig årsakssammenheng, og begrenset – ikke mulig å konkludere.

Med utgangspunkt i forskningsspørsmålet definerte ekspertene søkeord og kriterier for inklusjon og eksklusjon av studier. Bare human studier med friske deltakere og med relevans for nordiske forhold (den vestlige verden) skulle vurderes. Videre ble søket begrenset til å omfatte forskningsartikler publisert i år 2000 og senere. Selve litteratursøket ble gjennomført i samarbeid med bibliotekarer ved Livsmedelsverket i Uppsala, Sverige, og Universitetet på Island. To databaser ble søkt (PubMed/Medline og SweMed+) og hoved søket ble gjennomført i juni 2011 med et tilleggs søk i januar 2012.

Mer läsning:

Artikeln ”Does milk and dairy consumption during pregnancy influence fetal growth and infant birth weight? A systematic Literature Review” i tidskriften Food & Nutrition Research >>

Taggar: