Kostfiber og glykemisk indeks – bakgrunn for NNR 2012

Publicerat i: 
Publicerat 2016-06-10

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 2, 2013

I forbindelse med revideringen av de nordiske næringsstoffanbefalingene har ekspertgruppen for karbohydrat skrevet to oppsummeringsartikler. En systematisk litteraturgjennomgang av sukkers effekt på helse og en bakgrunnsrapport om kostfiber og glykemisk indeks (GI). Nedenfor følger en oppsummering av artikkelen om kostfiber og GI.

 

>> text: Nina Cecilie Øverby, professor, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring,Universitetet i Agder, Norge.

 

Målet med artikkelen om kostfiber og GI var å gjennomgå og oppsummere nyere forskning om kostfiber og GI med et spesielt fokus på studier fra de nordiske landene. I artikkelen presenteres resultater fra litteraturoversikter og retningslinjer fra USA, European Food Safety Authority (EFSA), Food and Agricultural Organization/World Health Organization (FAO/WHO) og World Cancer Research Fund.

I tillegg presenteres et litteratursøk som identifiserer studier publisert i perioden januar 2000 til desember 2011 i nordiske populasjoner, som ser på sammenheng mellom henholdsvis fiber og GI og endepunktene kardiometabolske risikofaktorer, type 2 diabetes, kardiovaskulær sykdom, total dødelighet og kreft.

Definisjon av fiber

Det er to klart adskilte tilnærminger til definisjonen av kostfiber. Den ene har en tilnærming til et planterikt kosthold og den andre har tilnærming knyttet til at fiber ikke er fordøyelig. De ulike retningslinjene som blir presentert videre, bruker ulik definisjon av fiber.

Generelt er elementene i kostfiber resistente mot hydrolyse og absorpsjon i tynntarmen. De passerer tykktarmen uendret og blir mer eller mindre fermentert av tarmbakterier. Ulike typer fibre har ulike fysiologiske egenskaper og ulik effekt på helse. I denne artikkelen ser vi på litteraturoppsummeringer av hvilke helseeffekter kostfiber har og hva som er anbefalt inntak i ulike retningslinjer.

Fiber – oppsummering av rapporter

Retningslinjene for amerikanere presenterer tre systematiske litteraturgjennomganger i relasjon til fiber og oppsummerer i disse at det ikke er evidens for at fiber er assosiert med fedme blant barn, men at det er moderat evidens for at inntak av fullkorn beskytter mot kardiovaskulær sykdom og at inntak av fullkorn er assosiert med lavere kroppsvekt. De anbefaler et inntak av kostfiber på 19 gram per dag for barn og 38 gram per dag for voksne.

EFSA hevder i sin rapport at tarmfunksjonen er kostfibers viktigste rolle og at 25 gram per dag er nok for normal tarmfunksjon. EFSA refererer også til flere oppsummeringsstudier som konkluderer med at den viskøse delen av fiber kan redusere total- og LDL-kolesterol-konsentrasjon, når kostfiber kommer fra ordinær mat. Videre oppsummerer EFSA at fiber er assosiert med lavere blodtrykk, kroppsvekt og risiko for kolorektalkreft og type 2 diabetes.

FAO/WHO ga i 2007 ut en oppdatering på karbohydrater og helse. De oppsummerer at litteraturen tyder på en mulig assosiasjon mellom kostfiber og kolorektal kreft og videre at mat med fullkorn, belgfrukter, grønnsaker og frukt er den beste kilden til karbohydrat og at det er sterk evidens for at slik type mat er assosiert med redusert risiko for kardiovaskulær sykdom. World Cancer Research Fund har også en litteraturgjennomgang av kostfibers effekt på kreft og rapporterer en 10 prosent redusert risiko av kolorektal kreft per 10 gram økt inntak av kostfiber, per dag.

Fem fiberstudier i litteratursøkning

Ekspertgruppen for karbohydrat for NNR 2012 gjennomførte et litteratursøk på nordiske studier og fant fem relevante studier av 128 identifiserte abstract hvor vi søkte på helseeffekter av kostfiber i nordiske studier fra 2000-2011. Av disse fem studiene, så undersøkte tre studier kostfibers rolle på kreft. En studie fant beskyttende effekt på tarmkreft av totalinntak av fiber og inntak av fiber fra korn.

To studier så på sammenheng mellom kostfiber og brystkreft hvor en studie fant at kostfiber tydelig reduserte risiko, mens den andre studien kun fant at kostfiber fra frukt reduserte risiko for brystkreft. Det var også to nordiske studier som konkluderte med at kostfiber reduserer risikoen for type 2 diabetes og at kostfiber fra grønnsaker kan redusere risiko for slag.

GI – definisjon

Postprandial glykemi er økning i blodsukkerkonsentrasjon etter matinntak og er en normal fysiologisk respons som varierer i størrelse og varighet. Glykemisk index (GI) kategoriserer mat ut i fra deres effekt på postprandialt blodsukker sammenlignet med en referansematvare, eller ren glukose. GI kan påvirkes av matens kjemiske og fysiske oppbygging samt andre faktorer. Disse faktorene kan blant annet være ulike typer fiber, stivelse, sukker, fett og proteininnhold, hvordan maten er laget og i hvor stor grad maten er tygget.

GI-konseptet ble utviklet i 1981 og var ment til hjelp for personer med diabetes. Resultatene fra studier på helseeffekt av GI har vært inkonsistente, og mye av dette kan skyldes metodologiske utfordringer. Disse utfordringene beskrives utfyllende i hovedartikkelen, og bare raskt nedenfor. Utfordringene inkluderer blant annet problematikk knyttet til individuelle forskjeller i glukoserespons, overestimering av karbohydrat i matvarer, bruk av internasjonale GI-tabeller i stedet for å inkludere lokale tall og at justeringen for andre faktorer i mat (for eksempel fiber) varierer i ulike studier og at studier ikke tar hensyn til ”andre måltids effekt”.

GI – oppsummering av rapporter

Ekspertgruppen har oppsummert helseeffektene av GI ved å se på ulike internasjonale rapporter og retningslinjer. De amerikanske kostholdsretningslinjene fra 2010 har vurdert fire problemstillinger i systematiske litteratursøk og oppsummerer etter dette at ”når en velger karbohydratrik mat, er det ikke noe behov for å ta hensyn til GI eller glykemisk belastning (GL). Hva en bør tenke på er energien, energitettheten og fiberinnholdet”.

EFSA har i en litteraturgjennomgang vurdert GI og GL og glukosetoleranse, insulin sensitivitet, serum lipider, kroppsvekt, type 2 diabetes, kardiovaskulær sykdom og kolorektal kreft. EFSA konkluderer med at ”selv om det er støtte for at GI og GL har en rolle i behandlingen av type 2 diabetes og noe evidens foreslår at å redusere GI og GL kan ha positive effekter på noen metabolske risikofaktorer, slik som serum lipider, er datagrunnlaget i forhold til GI og GLs rolle i forebygging av kost-relatert sykdom fremdeles slik at det ikke er mulig å konkludere”.

FAO/WHO presenterer noen av svakhetene med GI i sin kunnskapsoppdatering og påpeker at valg av karbohydratrik mat ikke alene bør velges på basis av GI. De hevder at GI muligens er mer relevant som guide for mat som har samme karbohydratinnhold. På tross av at FAO/WHO har enkelte reservasjoner med tanke på bruk av GI, oppsummerer de med at GI kan være positivt for glykemisk kontroll blant diabetikere. FAO/WHO oppsummerer videre at lav GI kan være assosiert med redusert risiko for type 2 diabetes og kardiovaskulær sykdom, men at en bør være observant på de svakhetene som eksisterer i metodikken som er brukt.

En Tema Nord rapport fra 2005 som har vurdert flere enn 100 artikler om GI og GL, konkluderer med at for individer med diabetes og nedsatt glukosetoleranse, kan et lavt GI-kosthold være viktig, dette gjelder også de som har risiko for diabetes på grunn av overvekt. World Cancer Research Fund fant begrenset evidens for en sammenheng mellom GI og risiko for kreft og mener at en ikke kan dra noen endelige konklusjoner.

Tolv GI-studier i litteratursøk

Ekspertgruppen gjorde et litteratursøk for å identifisere nordiske studier som ser på effekt av GI. Fra 35 identifiserte abstract, ble 12 relevante studier inkludert. I disse 12 studiene var serum lipider (en artikel), kardiovaskulær sykdom (en artikel), hjertefeil (en artikel), myokardialt infarkt, MI, (tre artikler), type 2 diabetes (en artikel) og kreft (fem artikler) endepunkter.

Ingen assosiasjon ble funnet mellom GI eller GL i kostholdet og risiko for type 2 diabetes, iskemisk kardiovaskulær sykdom eller hjertefeil. Av de tre studiene på MI, fant en studie ingen sammenheng, en så en positiv assosiasjon bare blant fete eller fysisk inaktive individer, og en tredje rapporterte en lavere risiko for MI hvis en erstatter mettet fett med lav GI-mat i stedet for høy GI-mat med samme energinivå. Studien som vurderte sammenhengen mellom GI og serumlipider fant en svak assosiasjon i de samme undergruppene som beskrevet over.

Ingen assosiasjon ble funnet for magekreft eller kolorektal kreft, mens en positiv assosiasjon ble funnet mellom GI og endometrial kreft, men bare blant overvektige kvinner med lavt aktivitetsnivå. For brystkreft, fant en av to studier en svak positiv sammenheng med GL, mens begge fant en positiv assosiasjon med undertyper av brystkreft.

Tydeligere bevis for fiber enn GI

Basert på nåværende retningslinjer, vitenskapelige rapporter og de identifiserte nordiske studiene som dekker den nordiske befolkningen, er det støtte for å si at et høyt inntak av kostfiber kan forebygge utvikling av kardiovaskulær sykdom og kolorektal kreft. Det er moderat støtte for at kostfiber er assosiert med lavere risiko for type 2 diabetes. Inntak av matvarer som frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og belgfrukter bør anbefales og videre forskning er nødvendig for å se på ulike typer kostfiber og deres effekt på helse.

Hypotesen om at postprandiale endringer i glukose og insulin etter et måltid kan påvirke ulike tilstander og sykdommer er viktig, men funn knyttet til helseutfall er ikke entydige. Konklusjonen fra rapportene som er referert i artikkelen viser at det er mulig, men inkonsistent, evidens for at mat med høy GI kan være assosiert med økt risiko for type 2 diabetes og kardiovaskulær sykdom, spesielt for personer med overvekt eller fedme. Evidensen er for svak til å inkludere GI i kostholds-anbefalinger. Manglende grad av konsistens i funnene kan skyldes metodologiske svakheter i studier gjort på GI.

Intervensjonsstudier som er gjort i de nordiske landene indikerer at å erstatte høy GI-mat med lav GI-mat, kan ha positive helseeffekter for personer med overvekt. Allikevel er det usikkert hvor mye av den mulige helseeffekten som skyldes GI i seg selv eller hvor mye som skyldes tilleggseffekten et lavt GI-kosthold gir ved økt inntak av kostfiber, fullkorn, belgfrukter, frukt og grønnsaker.

Den fysiologiske effekten av måltidet på glukose og insulinrespons er bare en del av et større bilde på fysiologiske effekter etter et måltid. Derfor mener vi at å rangere mat alene ut i fra akutt glukoserespons ikke vil gi nok informasjon av total effekt av mat på de mest vanlige helseutfallene. Flere studier bør fokusere på metodologiske utfordringer og klargjøre validitet og praktisk nyttighet av GI-konseptet for å kunne dra nytte av forskningen slik at en kan inkludere GI i kostanbefalinger.

Referanse

Øverby NC, Sonestedt E, Laaksonen DE, Birgisdottir BE. Dietary fiber and the glycemic index: a background paper for the Nordic Nutrition Recommendations 2012. Food & Nutrition Research 2013; 57: 20709.

Taggar: