Er jodinntaket tilstrekkelig hos barn, voksne og gravide?

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 4, 2012

I forbindelse med utgivelse av femte utgave av Nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR5) har vi utarbeidet en systematisk litteraturoppsummering av publiserte artikler om jod i perioden januar 2000 til september 2010 for å oppdatere det vitenskaplige grunnlaget for anbefalinger på jodinntak. Hovedhensikten har vært å undersøke om jodinntaket hos spedbarn, barn, ungdom, voksne og eldre, samt hos gravide og ammende er tilstrekkelig for vekst, utvikling og opprettholdelse av helsen. Vi skulle i tillegg se på det nordiske datagrunnlaget for å øke jodinntaket til gravide og ammende.

>> text: Lisbeth Dahl, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Bergen, Ingibjörg Gunnarsdottir, Universitetet på Island og Landspitali universitetssykehus, Reykjavik.

Jod er et essensielt sporstoff som inngår i tyroidhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som igjen er nødvendig for normal vekst, utvikling og metabolisme spesielt i svangerskap og i barndommen, men også igjennom hele livet. Når det fysiologiske behovet for jod ikke dekkes, kan en rekke unormale funksjonelle og utviklingsfeil inntreffe. Alvorlig jodmangel kan resultere i hypotyrose, endemisk struma og kretinisme, mental retardasjon, redusert fertilitet, økt prenatal død og spedbarnsdødelighet. Et for høyt jodinntak kan også medføre forstyrrelser i tyroidea sin funksjon.

Nåværende referanse verdier

Anbefalt daglig jodinntak er 90 mikrogram for barn i alderen to til fem år, 120 mikrogram for barn i alderen seks til ni år og 150 mikrogram for barn fra ti års alder og for voksne i de nordiske landene, og er i samsvar med andre lands anbefalinger. For gravide og ammende er det anbefalte jodinntaket på henholdsvis 175 mikrogram og 200 mikrogram per dag. Dette er lavere enn anbefalingene til WHO/UNICEF/ICCIDD og FAO/WHO som anbefaler 250 mikrogram jod per dag for både gravide og ammende.

For bestemmelse av jodstatus anbefales median jodutskillelse i urin. Jodinntaket i en befolkning regnes for å være tilstrekkelig når jodutskillelsen er i området 100-199 mikrogram per liter urin. For gravide er jodinntaket tilstrekkelig når jodutskillelsen er i området 150 -249 mikrogram per liter urin.

Systematisk litteraturgjennomgang

Det er første gang at det utarbeides systematiske litteraturoppsummeringer i forbindelse med revidering av de Nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR5). Arbeidet startet med at vi definerte søkebetingelser, søkerord, utformet forskningsspørsmål og inklusjons- og eksklusjonskriterier i henhold til veileder utarbeidet av arbeidsgruppen til NNR5. Første søk ble utført i oktober og november 2010 og resulterte i 1 504 abstrakt. Etter flere runder med eksklusjon satt vi tilslutt igjen med 40 artikler som ble kvalitetsvurdert etter spesifikke kriterier fra NNR5 arbeidsgruppen (A, B eller C studier). De viktigste resultatene fra A og B studiene ble presentert i tabeller og flere detaljert fra disse studiene ble presentert i vedlegg i den systematiske oppsummeringen. Totalt tretten studier fra Norden ble inkludert, men siden de fleste var tverrsnittsstudier, ble bare fire av dem vektlagt i den systematiske oppsummeringen. De viktigste funnene i de nordiske studiene ble likevel presentert i to forskjellige tabeller.

Alle begrunnelser for ekskludering av artikler ble samlet i et eget vedlegg. Ett supplerende søk ble utført i mars 2012 men ingen nye artikler ble inkludert, da disse ikke endret konklusjonene fra allerede inkluderte studier. Grad av årsakssammenheng mellom funn i de ulike studiene og forskningsspørsmålene, ble gradert som overbevisende (”convincing”), sannsynlig (”probable”), mulig (”suggestive”) eller ingen konklusjoner (”no conclusion”), og er sammenstilt i en egen tabell i den systematiske oppsummeringen.

Jodtilskudd til gravide

I en studie fra Italia forbedret jodstatus seg hos gravide som ble gitt enten 50 mikrogram eller 200 mikrogram jod per dag i svangerskapet og inntil seks måneder etter fødsel, men det var ingen forskjeller i tyroideafunksjonen. I en av de danske studiene hvor gravide kvinner fikk 150 mikrogram jod per dag fant de små forskjeller i tyroideafunksjonen mellom de som tok tilskudd og de som ikke tok tilskudd. Forfatterne konkluderte med at jodtilskudd til mor generelt sett ikke ville kunne forbedre barnets tyroideafunksjon i områder som har mild jodmangel slik som i Danmark.

I en studie fra Norge blant gravide hadde kvinnene som brukte kosttilskudd både høyere jodinntak og jodutskillelse i urinen (190 mikgrogram per døgn) enn de som ikke brukte kosttilskudd (110 mikrogram per døgn) i svangerskapet. Samlet sett så viser disse studiene en mulig årsakssammenheng mellom jodtilskudd i svangerskapet og forbedret jodstatus og/eller tyroideafunksjon hos mor. Derimot er det begrenset informasjon eller ingen konklusjon på at jodtilskudd i svangerskapet kan relateres til spedbarnets tyroideafunksjon.

Kognitiv funksjon hos spedbarn

Selv om studiene hadde noen metodiske svakheter viste de samlet sett en mulig årsakssammenheng mellom forbedret jodstatus og/eller tyroideafunksjon og kognitiv funksjon hos barn i alderen 0–18 måneder mens det var ingen konklusjon for barn over to år. I den ene studien var konsentrasjon av TSH (tyroideastimulerende hormon) i navlestrengblod korrelert med mental og psykomotorisk utviklingsindeks. I den andre studien var høyere tyroksin konsentrasjon hos nyfødte assosiert med lavere poengsum på en visuell gjenkjennelsestest ved seks måneders alder.

Fire studier blant barn i alderen syv til tretten år som hadde mild, moderat eller alvorlig jodmangel viste en sannsynlig årsakssammenheng mellom jodtilskudd og jodstatus. Tre av studiene viste også en sannsynlig årsakssammenheng mellom jodtilskudd eller forbedret jodstatus og en forbedret kognitiv funksjon hos barna med moderat og alvorlig jodmangel. For barn i alderen ti til tretten år som hadde mild jodmangel var det derimot ingen konklusjoner på at jodtilskudd forbedret deres kognitive funksjon.

Få publikasjoner hos voksne

Det var veldig få publikasjoner hvor jodinntak hos voksne og eldre ble undersøkt. En studie viste at deltakerne med metabolsk syndrom hadde høyere tyroideavolum og høyere forekomst av knuter på tyroidea. Insulinresistens ble foreslått som en uavhengig risikofaktor for dannelse av knuter på tyroidea hos befolkningsgrupper med for lav jodstatus.

Fire ulike studier omtalte et for høyt jodinntak, men tre av dem manglet vesentlig informasjon slik at samlet sett kunne det ikke konkluderes med at et for høyt jodinntak var assosiert med alvorlige helseeffekter. En studie fra seks forskjellige land viste at barn i alderen seks til tolv år hadde et økende tyroideavolum når jodutskillelsen var høyere enn 500 mikgrogram per liter.

DanThyr

I Danmark har de gjennomført to store monitoreringsundersøkelser av jodinntak og tyroideafunksjon i den danske befolkningen (”DanThyr”). I 1997–98 hadde innbyggerne i Ålborg moderat jodmangel, mens innbyggerne i København hadde mild jodmangel. Forskjellen i jodinntaket mellom disse områdene kunne forklares med ulik jodkonsentrasjon i drikkevannet (fem mikrogram per liter i Ålborg og 18 mikrogram per liter i København).

I 2000 ble jodisering av salt (tretten mikrogram jod per gram salt) til industriell brødbaking og i husholdning innført i Danmark. Ny undersøkelse av jodstatus viste økt jodutskillelse i urin fra begge områdene fra 61 mikrogram per liter i 1997-98 til 101 mikrogram per liter i 2004-05. Jodinntaket blant de yngste aldersgruppene og blant kvinner i alderen 40-45 år i Ålborgområdet var likevel fremdeles lavere enn anbefalt i 2004-05. Melk, vann og saltinntak var de viktigste jodkildene i 2004–05, mens inntak av brød og fisk ikke var bestemmende for jodinntaket. Forekomst av hypertyreose var høyere blant innbyggerne i Ålborg med moderat jodmangel (jodutskillelse 45 mikrogram per liter) sammenlignet med København med mild jodmangel (jodutskillelse 61 mikrogram per liter) før jodisering av salt.

Etter jodisering av salt ble tyroideavolumet redusert i alle aldersgrupper uavhengig av kjønn og reduksjonen var størst i befolkningen ved Ålborg. Blant røykere var også reduksjonen av tyroideavolum betydelig større sammenlignet med ikke-røykere. TSH konsentrasjonen økte som forventet i begge områdene i alle aldersgrupper fordi jodstatus ble forbedret i befolkningen etter jodiseringen av salt. Befolkninger med jodmangel har generelt sett lavere TSH enn befolkninger med tilstrekkelig jodinntak.

Jodisert salt, melk og sjømat viktige kilder

Sverige har siden 1936 hatt frivillig jodisering av salt (40–70 milligram per kilo). En nasjonal studie blant svenske skolebarn i alderen seks til tolv år viser tilstrekkelig jodinntak (median jodutskillelse 125 mikrogram per liter). Jodisert salt er den viktigste kilden og bidrar med omtrent 50 prosent av det totale jodinntaket i Sverige. På Island viser en studie blant unge jenter tilstrekkelig jodstatus med jodinntaket 170 mikrogram per dag og median jodutskillelsen i urinen på 200 mikrogram per liter. Estimert jodinntak basert på kostholdsdata fra Norge viste tilstrekkelig jodinntak blant voksne og barn, men for lavt jodinntak blant unge jenter. Regelmessig inntak av melk, meieriprodukter og sjømat er viktig for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i den norske befolkningen fordi jodisert salt (fem mikrogram per liter) kun er tilgjengelig som bordsalt.

Tre av fem spørsmål besvart

I den systematiske litteraturoppsummeringen ble forskningsartikler publisert etter år 2000 tatt med og dette har i enkelte tilfeller begrenset muligheten til å vurdere funnene i studiene. Av de fem forskningsspørsmål som ble utarbeidet i forkant kunne vi besvare de tre som omhandlet betydningen av for lavt eller for høyt jodinntak i de ulike aldersgruppene og sammenhengen mellom jodstatus og kliniske og/eller funksjonelle funn. Spørsmål om effekten av jodinntak fra ulike kilder på jodstatus og om hvilken effekt andre næringsstoffer som selen og jern kan ha på jodstatus, kunne ikke besvares på grunn av manglende publiserte studier omkring tema fra denne perioden.

Studiene fra Danmark viste en tydelig sammenheng mellom jodstatus og tyroideafunksjon, hvor mild og moderat jodmangel i større grad var assosiert med høyere forekomst av hypertyrose og mindre hypotyrose sammenlignet med et høyere jodinntak.

Jodtilskudd forbedret jodstatus hos barn med jodmangel i alderen syv til tretten år. Blant barna med moderat og alvorlig jodmangel ville sannsynligvis en bedret jodstatus også kunne forbedre deres kognitive funksjon. For barn med mild jodmangel var det derimot begrenset informasjon om at jodtilskudd forbedret deres kognitive funksjon.

Jodtilskudd til gravide forbedrer muligens mors jodstatus eller tyroideafunksjon, men kan ikke relateres til spedbarnets tyroideafunksjon. Forbedret jodstatus hos barn under to år er muligens assosiert med bedret kognitiv funksjon.

Data støtter ikke endringer

Det foreligger ikke nyere data som støtter endringer av nåværende referanseverdier for jodinntak for barn og voksne. Selv om WHO/UNICEF/ICCIDD har økt anbefalingen fra 200 til 250 mikrogram jod per dag for gravide og ammende så påpeker de behovet for flere studier for å dokumentere hvilket jodinntak som sikrer at både mor og barn er eutyroide. Økt jodbehov ved graviditet henger sammen med økt syntese av tyroidhormonene for å opprettholde egen jodstatus, barnets behov for thyroidhormoner og mors økte jodtap via nyrene.

Vi anbefaler at kunnskapsgrunnlaget for å øke jodanbefalingen til gravide og ammende diskuteres i et større perspektiv og at det vurderes sammen med jodstatus blant gravide i Norden. De fleste studiene fra Norden hadde brukt tyroideafunksjon som mål på jodstatus og ikke undersøkt jodinntak og jodkilder i kostholdet. Flere studier trengs, spesielt blant sårbare grupper, men også for å studere mulige uheldige effekter av et for høyt jodinntak.

Regelmessig inntak av melk, meieriprodukter og sjømat er viktig for å sikre et tilstrekkelig jodinntak i den norske befolkningen fordi jodisert salt kun er tilgjengelig som bordsalt.

Referanser

Gunnarsdottir I, Dahl L. Iodine intake in human nutrition: a systematic literature review. Food & Nutrition Research 2012; 56: 19731.