Vitamin D og benhelse – noe nytt?

Publicerat i: 
Publicerat 2017-06-13

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 3, 2016

Nordiska Nutritionskonferensen 2016

De senere årene har det vært et stort fokus på vitamin D både blant publikum og forskere, og årlig publiseres det over 4 000 vitenskapelige artikler som på en eller annen måte nevner vitamin D. Her oppsummeres kunnskapsstatus om vitamin D og benhelse.

>> text: Haakon E. Meyer, professor, dr med, Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, Norge.

 

I forbindelse med den femte utgaven av Nordiska näringsrekommendationer (NNR 2012) publisert i 2014 gjorde vi en systemisk kunnskapsoppsummering (litteraturoversikt) vedrørende vitamin D (1). Hovedkonklusjonene var følgende:

• Det er sikre holdepunkt for en beskyttende effekt av vitamin D for benhelse, total dødelighet og fall. Denne effekten ble for det meste sett i randomiserte studier hvor det både ble gitt vitamin D og kalsium.

• Serum 25-hydroxyvitamin D over 50 nanomol per liter er tilfredsstillende vitamin D-status. Laboratorium-metode brukt for å måle 25-hydroxyvitamin D kan imidlertid ha stor innvirkning på resultatene.

• De som ligger lavt i serum 25-hydroxyvitamin D vil øke mer enn de som ligger høyt gitt samme dose vitamin D.

• Anbefalingene vedrørende vitamin D gjelder alt inntak fra mat og tilskudd, gitt minimal soleksponering.

Utilstrekkelig evidens for tilskudd

Stort sett i samsvar med dette konkluderte vi i en oversiktsartikkel fra 2015 med at vitamin D tilskudd kombinert med kalsiumtilskudd reduserer insidensen av frakturer hos elder (2). Det er imidlertid utilstrekkelig holdepunkt for at vitamin D tilskudd alene, i de dosene som er testet ut, forebygger frakturer. Det er også biologisk plausibelt at vitamin D kan være med på å forebygge en rekke kroniske sykdommer. Dette støttes av mange observasjonsstudier.

Men, i henhold til metaanalyser og systematiske kunnskapsoversikter så har man ikke vist en konsistent effekt av vitamin D tilskudd på hyppigheten av kroniskes sykdommer i randomiserte studier.

Det tilføyes at en oppdatert systematisk kunnskapsoppsummering (Cochrane review) konkluderte med at vitamin D-tilskudd reduserte total dødelighet med seks prosent, men at funnene ikke var robuste nok til at dette i seg selv var et godt nok argument for å anbefale vitamin D-tilskudd (3).

Store studier på vej

Etter dette har det ikke kommet nye studier som vesentlig har forandret vår viten vedrørende helseeffekter av vitamin D. Imidlertid er det en rekke store randomiserte kontrollerte studier som vil bli publisert i løpet av de nærmeste årene (2). Disse eksperimentelle studiene tester ut om brudd og en rekke kroniske sykdommer kan forebygges ved å gi høye doser vitamin D-tilskudd (uten å gi kalsiumtilskudd samtidig). Dosene som brukes i disse studiene (typisk 50 mikrogram per dag) er langt høyer enn de Nordiske næringsstoffanbefalingene. De er også langt høyere enn dosene som ble brukt i de fleste tidligere randomiserte studiene.

Det er imidlertid ikke sikker at disse nye randomiserte studiene vil gi det endelige svaret vedrørende virkningene av vitamin D. Hos rakitt-pasienter, med svært dårlig vitamin D status, vil tilskudd av vitamin D kunne gi en dramatisk effekt. En potensiell effekt på andre tilstander er muligvis mye svakere og det er ikke sikkert at de nye randomiserte studien har statistisk styrke til å oppdage små effekter, dette også fordi en stor andel av deltakerne trolig hadde ganske god vitamin D status før de ble med i studiene. I den sammenheng er det et poeng å huske at en liten effekt hos den enkelte likevel kan være relevant på befolkningsnivå.

Et annet poeng er at man ikke kan utelukke bivirkninger når en gir høydose vitamintilskudd. I to randomiserte studier hvor man gav årlig høydose vitamin D-tilskudd rapporterte man økt risiko for fall og frakturer i den ene (4) og økt risiko for hoftebrudd i den andre (5). Det har vært spekulert i at det var den årlige, ufysiologiske høye dosen som gave disse uventede resultatene. Imidlertid fant en randomisert studie bland eldre kvinner også økt fallrisiko ved månedlige høydose vitamin D-tilskudd sammenlignet med gruppen som fikk vanlig vitamin D-dose (6).

Mangel blant personer med ikke-vestlig bakgrunn

De aller fleste studiene vedrørende mulige helseeffekter av vitamin D har blitt gjennomført blant personer med europeisk opprinnelse bosatt i Europa, Nord-Amerika og Oseania. En rekke studier har imidlertid vist en høy forekomst av vitamin D-mangel hos personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Eksempelvis hadde 31 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn som deltok i Helseundersøkelsen i Oslo vitamin D-mangel definert som 25-hydroxyvitamin D lavere end 25 nanomol per liter (7), og 21 prosent av kvinner født i Pakistan hadde alvorlig vitamin D-mangel definert som 25-hydroxyvitamin D lavere end 12,5 nanomol per liter (8). På tross av en svært stor forskjell i vitamin D-status var det ingen forskjell i benmineraltetthet mellom personer med norsk og pakistansk bakgrunn (9).

Videre fant man ingen effekt på benmassen i en dansk randomisert studie blant innvandrere fra Pakistan hvor det ble intervenert med vitamin D-tilskudd over ett år (10). Dette på tross av at deltakerne hadde svært lave nivå av 25-hydroxyvitamin D i utgangspunktet og at gruppene som fikk vitamin D viste en betydelig økning i 25-hydroxyvitamin D.

Tilsvarende fant man ingen effekt på muskelkraft (11) eller benmarkører (12) i en noe tilsvarende randomisert studie blant 214 ikke-vestlige innvandrere i Oslo. Det er altså påfallende at man så langt ikke har vist klare helsekonsekvenser av vitamin D-mangel hos innvandrere utover rakitt hos barn (og osteomalaci hos voksne). Og selv om det er svært få publiserte studier vedrørende forekomsten av rakitt, er det ikke rapportert at rakitt er en hyppig forekommende sykdom i Norden selv om den er klart overrepresentert hos barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (13).

Konklusjon

Det konkluderes med at vitamin D har betydning for benhelsen. Ernæringsbetinget rakitt kan forebygges og kureres med vitamin D, og tilsvarende gjelder osteomalaci hos voksne. Når det gjelder frakturforebygging er det uavklart hvor my vitamin D som er nok.

Oppsummering av randomiserte studier viser at et kombinert tilskudd av vitamin D (dose tilsvarende de Nordiske næringsstoffanbefalingene) og kalsium kan forebygge brudd hos eldre. Flere pågående store randomiserte studier vil gi svar på om høydose vitamin D (uten samtidig kalsiumtilskudd) har en frakturforebyggende effekt eller om det gir bivirkninger. Inntil effekten og sikkerheten til høyere doser vitamin D er klarlagt anbefales ikke dette til forebyggende behandling.

Det konkluderes vider med at vitamin D mangel er utbredt blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, men bortsett fra rakitt hos barn og osteomalaci hos voksne vet vi lite om mulige helsekonsekvenser av dette.

Anbefalt daglig inntak av vitamin D i de Nordiske lande (NNR 2012) (1):

• Spedbarn og barn under 2 år: 10 mikrogram

• Barn og voksne under 75 år: 10 mikrogram

• Voksne med liten eller ingen soleksponering: 20 mikrogram

• Voksne over 75 år: 20 mikrogram

Referanser

1. Lamberg-Allardt C, et al. Vitamin D – a systematic literature review for the 5th edition of the Nordic Nutrition Recommendations. Food & nutrition research 2013; 57.

2. Meyer HE, et al. Should vitamin D supplements be recommended to prevent chronic diseases? BMJ 2015; 350: h321.

3. Bjelakovic G, et al. Vitamin D supplementation for prevention of mortality in adults. The Cochrane database of systematic reviews 2014; 1: Cd007470.

4. Sanders KM, et al Annual high-dose oral vitamin D and falls and fractures in older women: a randomized controlled trial. JAMA 2010; 303: 1815-1822.

5. Smith H, et al. Effect of annual intramuscular vitamin D on fracture risk in elderly men and women-a population-based, randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Rheumatology (Oxford, England) 2002; 46: 1852-1857.

6. Bischoff-Ferrari HA, et al. Monthly High-Dose Vitamin D Treatment for the Prevention of Functional Decline: A Randomized Clinical Trial. JAMA internal medicine 2016; 176: 175-183.

7. Holvik K, et al. Prevalence and predictors of vitamin D deficiency in five immigrant groups living in Oslo, Norway: the Oslo Immigrant Health Study. EurJClinNutr 2005; 59: 57-63

8. Meyer HE, et al. Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism and the association with bone mineral density in persons with Pakistani and Norwegian background living in Oslo, Norway, The Oslo Health Study. Bone 2004; 35: 412-417

9. Alver K, et al. Bone mineral density in ethnic Norwegians and Pakistani immigrants living in Oslo–The Oslo Health Study. Osteoporos Int 2015; 16: 623-630

10. Andersen R, et al. Effect of vitamin D supplementation on bone and vitamin D status among Pakistani immigrants in Denmark: a randomised double-blinded placebo-controlled intervention study. British J Nutr 2008; 100: 197-207.

11. Knutsen KV, et al. Does vitamin D improve muscle strength in adults? A randomized, double-blind, placebo-controlled trial among ethnic minorities in Norway. The Journal of clinical endocrinology and metabolism 2014; 99: 194-202.

12. Madar AA, et al. Effect of vitamin D3-supplementation on bone markers (serum P1NP and CTX): A randomized, double blinded, placebo controlled trial among healthy immigrants living in Norway. Bone Reports 2015; 2: 82-88.

13. Beck-Nielsen SS, et al. Incidence and prevalence of nutritional and hereditary rickets in southern Denmark. Eur J Endocrinology 2009; 160: 491-497.

Taggar:

banner