Gratis frukt til skolebarn minsker overvekt hos Norske skolebarn

Publicerat i: 
Publicerat 2016-06-10

Tidigare publicerat i Nordisk Nutrition nr 4, 2014

Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er inverst relatert til en rekke av kroniske sykdommer, og en økning av inntaket vil kunne bedre folkehelsen (1). Det har lenge vært ønskelig å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge. Barn er en viktig gruppe å rette fokus mot siden vaner dannes tidlig.

 

 

>> text: Nina Cecilie Øverby og Elling Bere, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder, Norge.

 

I Norge er inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge lavt (2). For å få barn til å spise mer frukt og grønnsaker ble abonnementsordningen «Skolefrukt» etablert i 1996. I 2003/2004 ble alle norske barne- og ungdomsskoler tilbudt ordningen. Skolene bestemmer selv om de vil delta. Foreldrene betaler en sum per semester og de som abonnerer får utdelt en frukt eller grønnsak hver skoledag. Fra 2007 ble alle ungdomsskoler og 1- 10. klasse-skoler i Norge tilbudt ordningen gratis. Dette tilbudet ble tatt bort igjen i 2014.

Forskningsprosjektet Frukt og grønt i sjette har evaluert abonnementsordningen Skolefrukt samt effekten av gratis skolefrukt i to ulike studier. En longitudinell skolebasert intervensjon ble igangsatt i 2001 (studie 1) og en ny tverrsnittsundersøkelse ble igangsatt på de samme skolene i 2008 (studie 2). Studie 1 evaluerer gratis skolefrukt som pilotprosjekt, mens studie 2 evaluerer den nasjonale gratis skolefrukt-ordningen.

Frukt og grønt i sjette

Studie 1: I fylkene Hedmark og Telemark ble 24 barneskoler i 2001 tilfeldig trukket ut og invitert til å delta i prosjektet Frukt og grønt i sjette, og 19 skoler i hvert fylke valgte å være med. Hedmark og Telemark ble valgt som fylker fordi abonnementsordningen skulle innføres her i 2001. Ved disse totalt 38 skolene ble alle sjette- og syvendeklassinger og en av deres foreldre spurt om å delta i studien. Til sammen har deltagerne svart på fem spørreundersøkelser, i årene 2001, 2002, 2003, 2005 og 2009. Totalt deltok 1 950 elever og 1647 foreldre i baseline studien.

Da studien startet var det ingen av skolene som hadde tilbud om skolefrukt. Ni av skolene i Hedmark ble tilbudt og aksepterte å delta i abonnementsordningen Skolefrukt gratis. Av de 29 andre skolene var det ni skoler som valgte å delta i Skolefruktordningen på ordinære vilkår skoleåret 2001/2002. De resterende 20 skolene valgte ikke å delta.

Gjentagelse 2008

Studie 2: I 2008 ble de 38 skolene som deltok i 2001 kontaktet på nytt og spurt om de ville delta i en lignende studie. Av de 38 skolene var det 27 som takket ja til å være med og alle sjette- og syvendeklassinger og en av deres foreldre ved disse skolene ble invitert til å delta. Deltagere fra disse 27 skolene i 2001 og 2008 er utvalget i studie 2. Totalt 1 488 elever i 2001 og 1 339 elever i 2008 svarte på spørreskjemaet, samt hhv 1 230 og 996 foreldre.

I 2001 var det ingen av skolene som hadde skolefrukt-ordning. I 2008, deltok fem skoler i den offisielle nasjonale skolefruktordningen, ti skoler deltok i abonnements-ordningen, mens 12 skoler ikke deltok i noen av ordningene. De fem skolene som deltok i det nasjonale skolefruktprogrammet startet med dette i 2007.

Spørreskjema i studiene

En såkalt skriftlig 24-timers recall, hvor deltagerne fikk beskrive hva de spiste de foregående 24 timene, ble benyttet for å måle elevenes inntak av frukt og grønnsaker. En prosjektmedarbeider leste opp spørsmålene for elevene som skrev ned hva og hvor mye de hadde spist av frukt og grønnsaker i løpet av dagen i forveien. I 2005 og 2009 leste deltagerne spørsmålene selv.

24-timers recallen var delt inn i fem tidsperioder (før skolen, på skolen, etter skolen, til middag og etter middag). Inntaket av frukt og grønnsaker ble målt for en vanlig skoledag, og inntaket av frukt og grønnsaker i løpet av skoletiden, samt inntak i løpet av hele dagen, presenteres som porsjoner/dag.

Elevene fylte også ut et frekvensspørreskjema om hvor ofte de spiste frukt og grønnsaker og utvalgte matvarer. Inntak av usunn snacks, er målt ved å legge sammen tre matvarefrekvensspørsmål: brus med sukker, godterier (sjokolade, blandet godteri osv) og potetgull/chips. Detaljer om metodene samt validitets- og reliabilitetsdata er presentert tidligere (3).

Gratis skolefrukt mer effektivt

Studie 1 viste at kun 9 av de 29 skolene som ikke ble tilbudt gratis skolefrukt, valgte å delta i abonnementsordningen Skolefrukt. Ved disse ni skolene valgte 41 prosent av elevene i 7. klasse å abonnere på skolefrukt. Dette er elleve prosent av totalt antall 7. klasseelever ved de 29 skolene som ble tilbudt Skolefrukt på vanlige vilkår. Frukt og grønnsaksinntaket økte ved de skolene som deltok i abonnementsordningen. Effekten ble målt til å være 0,2 porsjoner/skoledag på skolen og 0,1 porsjoner/dag for hele dagen.

Ved skolene som fikk gratis skolefrukt i 2001 deltok alle 7. klassingene. Effekten av gratis skolefrukt var 0,8 porsjoner per dag, både på skolen og for hele dagen, sammenlignet med de som ikke tok del i noen skolefruktordning. Gratis skolefrukt ga også bedre effekt enn abonnementsordning med en forskjell på 0,6 porsjoner/dag på skolen (4).

I den andre studie viste ujusterte tal at frukt og grøntinntaket til sjette og syvendeklassinger økte fra 2001 til 2008, fra 0,36 til 0,71 porsjoner per skoledag. Andel som rapporterte at de spiste frukt og grønnsaker på skolen fire eller fem ganger i uken økte fra 29 til 59 prosent.

Økningen i frukt og grønt inntak var størst på de skolene som siden 2007 ble inkludert i gratis skolefruktordning. Økningen i fruktinntak per dag var 0,49, 0,29 og 0,18 porsjoner for henholdsvis de som var med i gratis skolefrukt, abonnementsordning og ikke skolefrukt (5).

Gratis skolefrukt kan gi langtidseffekt

Resultater fra studie ett viste at ett år etter at de ni skolene fikk delta i gratis skolefrukt, hadde fremdeles elevene ved disse skolene et høyere inntak av frukt og grønnsaker enn elevene ved de andre skolene som ikke deltok i gratis skolefrukt (0,2 porsjoner/skoledag, og hele dagen: 0,5 porsjoner/dag)(6). Denne forskjellen mellom gruppene ble også observert tre år etter intervensjonen (7).

Redusert inntak av usunn snacks

Den første studie viste at elever som fikk gratis skolefrukt reduserte inntaket av usunn snacks, men dette gjaldt bare barn med foreldre uten høy utdannelse. Elever med foreldre uten høy utdannelse spiste i utgangspunktet usunn snacks 1.1 ganger i uken oftere enn elever med høyt utdannede foreldre. Reduksjonen i usunn snacks blant barn med foreldre uten høy utdannelse i forhold til de med høy utdanning var 1,0 ganger i uken (4). Forskjellen var til stede også etter ett år (6), men ikke etter tre år (7).

I den andre studien gikk inntaket av usunn snacks ned fra 2001 til 2008 for hele utvalget av 27 skoler, fra 6,9 ganger/uke til 4,6 ganger per uke (8). Nedgangen i usunn snacks var størst på skolene som deltok i gratis skolefrukt (minus 2,6 ganger/uke). Effekten av skolefruktprogrammet reduserte igjen inntaket av usunn snacks blant barn med foreldre med lav utdannelse, men ikke til de med høy utdannelse. Nedgangen i usunn snacks blant barn med foreldre med lav utdannelse var 3,8, 2,5 og 1,6 ganger per uke, for henholdsvis de som fikk gratis skolefrukt, abonnerte på skolefrukt og de som ikke hadde noe program i 2008.

Økte sosiale forskjeller

I den første studien ble vist at i abonnementsordningen Skolefrukt er de som velger å abonnere en sunnere gruppe enn de som velger å ikke være med (4, 9, 10). I forhold til de som ikke abonnerer, er det flere jenter enn gutter som abonnerer, flere har planer om å ta høyere utdanning, de spiser mer frukt og grønnsaker, men mindre usunn snacks, de ser mindre på TV, de er mer fysisk aktive, de spiser oftere frokost, lunsj og kveldsmat og har lavere kroppsmasseindeks.

Foreldre til de elevene som abonnerer skiller seg også fra foreldrene til de som ikke abonnerer, ved at de er eldre, har høyere inntekt, ser mindre på TV og røyker mindre. I hovedanalysen med gratis skolefrukt var det ingen forskjell på effekten med tanke på kjønn, sosial status, vanlig frukt og grøntinntak annet enn det som tidligere er nevnt at usunn snacks ble redusert blant barn med foreldre med lav utdannelse.

Redusert andel overvektige barn

I studie ett ble det ikke spurt om vekt og høyde i baselinestudien i 2001, men dette ble inkludert i 2005 og 2009. Det var ingen signifikante forskjeller i vektstatus, kroppsmasseindeks eller opplevd vektstatus mellom gratis skolefrukt gruppen og de som ikke fikk gratis skolefrukt i 2005. I 2009 var det en signifikant forskjell i prevalens av overvekt mellom gruppene (15 prosent vs. 25 prosent).

Ujustert odds ratio for å være overvektig var 0,52 for intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Når en justerte for skole, kjønn, klassetrinn og foreldres utdannelse var sammenhengen ikke lenger signifikant. Disse resultatene tyder på at gratis skolefrukt kan forebygge overvekt, men dataene er begrenset av lav deltagelse i studien i 2009(11).

Mange fordeler med gratis skolefrukt

Studiene i Frukt og grønt i sjette viser at gratis skolefrukt er langt mer effektiv i å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant skolebarn enn abonnementsprogrammet. Gratis skolefrukt gjør at elevene har et høyere inntak av frukt og grønnsaker etter at de har fått det på skolen. Økt inntak av frukt og grønnsaker reduserte inntaket av usunn snacks.

Det virker også som om det er færre barn som har fått gratis skolefrukt som er overvektige etter åtte år sammenlignet med de som ikke har fått gratis skolefrukt. Disse studiene viser tydelige helsefordeler ved gratis skolefrukt sammenlignet med abonnementsordningen. I Norge har regjeringen likevel valgt å ta bort ordningen med gratis skolefrukt i 2014. •

Referanser

(1) Lim SS, Vos T, et al. A comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2010. Lancet 2012 Dec 15;380(9859):2224-60.

(2) Overby NC, et al. High intake of added sugar among Norwegian children and adolescents. Public Health Nutr 2004 Apr;7(2):285-93.

(3) Andersen LF et al, Validity and reproducibility of self-reported intake of fruit and vegetable among 6th graders. Eur J Clin Nutr 2004; 58: 771-777.

(4) Bere E, et al. The Norwegian School Fruit Programme: evaluating paid vs. no-cost subscriptions. Prev Med 2005 Aug;41(2):463-70.

(5) Bere E, et al. Effect of the nationwide free school fruit scheme in Norway. Br J Nutr 2010 Aug;104(4):589-94.

(6) Bere E, et al. Free school fruit–sustained effect 1 year later. Health Educ Res 2006 Apr;21(2):268-75.

(7) Bere E, et al. Free School Fruit–sustained effect three years later. Int J Behav Nutr Phys Act 2007;4:5.

(8) Overby NC, et al. Introduction of a school fruit program is associated with reduced frequency of consumption of unhealthy snacks. Am J Clin Nutr 2012 Nov;96(5):1100-3.

(9) Bere E, Klepp K-I. Gratis skolefrukt. Norsk Tidsskrift for ernæring 2007;1:4-8.

(10) Bere E, Klepp K-I. Free vs. paid school fruit programme- big difference with respect to social inequlity.Oslo: 2006.

(11) Bere E, et al. Free school fruit: can an extra piece of fruit every school day contribute to the prevention of future weight gain? A cluster randomized trial. Food Nutr Res 2014;58.

Dela detta: